The paradox of progress

Although it may appear as the world is in tatters and rapidly spiralling downwards as we are hit by a continuous stream of bad news from all around the globe, it is actually - and has been for quite a while - improving for most people. Extreme poverty is down, education is up, health is up, war is down and so on. Considering these facts, two questions comes into mind: why does so many people think the world isn’t improving and why is it improving despite the fact that human nature hasn’t really changed much since we were hunter-gatherers?

As a Norwegian I identify myself with the western world and we usually regard ourselves as quite educated and blessed with a thorough understanding of how the world works. Although this is probably a worldview we share with most other people anyway. We are generally overly pessimistic when confronted with questions about how we think the future will look like. So why is it that so many of us share a world view that is so out of sync with facts?
.
The success of the human species is astonishing, by being able to adapt to any environment on the planet and collaborate massively, we have conquered the globe entirely and placed ourselves safely at the apex in the food chain. Starting out ages ago as small disperse bands and now living in a planet wide society.
We may not give it much thought, but being able to talk to a complete stranger without looking for reasons why you should not kill the other really makes the day more bearable, but this was probably how things went back when we were living in small bands, walking around and looking for stuff to eat. While it is quite subjective what constitutes a good life, not having to worry all the time about being killed frees up a lot of time one may make good use of. Life expectancy at the time was about 30 - 40 years and now hovers around 80 in the industrialised world. Child mortality has been steadily going down, much thanks to higher education levels. Women are regarded most places as first class citizens. Slavery is abolished. People has the right to be treated equal before the law. Everyone has the right to own property. These and numerous other small improvements has lead to the comfortable lives we enjoy today, albeit historically, often at the expense of others. The point is, life is much better now than it has ever been in human history.

Considering these facts against the, at least seemingly, common conception that the world is heading in a negative direction yields a paradox. Why are we so pessimistic? Some of the reason can be attributed to decreasing growth in standard of living. If one look at the share of people thinking that the world is improving, the western industrial world seems to have lost motivation with numbers below 10% (US 6%) while China is steaming forward with more than 40% that think the world improves. This is probably linked to the resent boom in living standard for the Chinese while western industrialised countries experience a slower growth since the top in the fifties - sixties. But it does probably not count for all the pessimism. Much of the effect may stem from our human trait of feeling united when faced with an external threat. Fuelling fear is an easy and effective way to gather supporters and is widely used by politicians, military and business using our natural inclination to unite in our in-group against a threat from an out-group. For example the enormous buildup of the US military after WWII was driven by a mostly constructed threat from the Soviets and led to the cold war. The aggressive attitude also led to the idea that threats should be met with military force instead of relying on diplomacy. Of course everyone else did and do use the same approach - as we as humans have done since we first formed bands of hunter-gatherers. This approach has been very effective in human history, at least when viewed from the winners perspective. But, when the various chieftains preach that life as we know it will be gone unless we obliterate some threat, it affects all the tribe members, or citizens, mindset. When the same methods are used by the whole society it inevitably leads to thinking that everything is going for the worse. Especially when there is no perceived increase in living standards lately. How destructive negative expectations are is well documented and will lead to a less productive society than what would be the case if we had a positive expectation.

The question remains; why does the world improve while human nature has not really changed much in the latest 10.000 years and most people doesn’t believe that the world is heading for the better? A grim example of how thin the varnish of society is, covering over the savage human nature, is the war in former Yugoslavia. A country that was fairly civilised but returned to barbarism in a matter of days - and there’s unfortunately plenty of other examples.

Here’s the good news; being nice to each others leads to a more productive society. Each time rights has been granted to individuals, total productivity has increased. Abolishing slavery, women’s suffrage, the right to own property, equality by the law, in other words human rights in general, leads to a society that can sustain a larger population and makes the world more productive.

Fortunately, we do head in the direction of a nicer world, but it is in despite of our nature. We go in that direction because it is objectively more productive. Viewed from a wide enough scope the idea of hoarding valuables at the expense of others it is truly irrational. And the scope we must use is that we now run a planet, not a country surrounded by an infinity of resources that are up for grabs by the bold. And even if we fix the scope problem, we will face the challenge that the complexity grows and becomes unmanageable. Without better tools for handling it, the growth of potential value will level out.

It is my conjecture that giving individuals the means to truly control their personal identifiable information will lead to higher productivity for the society as a whole and as a bonus decrease complexity and I challenge you all to prove or dis-prove it.

The real irony of this is that many individuals oppose giving rights to others and declares that it leads to less productivity, effectively stating that they don’t understand the dynamics of economy at all.

Krise for Digital Identitet

Digital-Surveillance-1024x518

Både nasjonalt og globalt står vi ved et veiskille, vi kan akseptere en fremtid med mindre frihet og mer begrensninger eller vi kan kreve at løsningene som blir implementert bygger på et fundament som gir mer frihet og mindre begrensninger. Det siste utelukker ikke at man kan bruke teknologi i krisehåndtering, men krever litt mer innsats - i første omgang. Til gjengjeld vil det gi et samfunn med objektivt større verdi og gjøre at vi stiller sterkere ved neste pan-krise.

Skal vi velge veien mot mer frihet og mindre begrensninger må vi alltid vurdere digitale løsninger opp imot dette. Om foreslåtte løsninger mangler gjennomsiktighet kan vi ikke godta dem da det er umulig å vurdere om det fører til mer begrensning eller mer styrke.

For eksempel den nye Smittestopp-appen mangler fullstendig gjennomsiktighet og det vi vet om den er svært betenkelig personvernsmessig. Det er ikke bare teknisk løsning som allmennheten må ha mulighet til innsyn i, men også hvilke avtalemessige bindinger leverandører av løsningene har. Om utviklere eller oppdragsgiver er redd for sikkerheten ved å legge ut kildekode, er det rimelig å anta at sikkerheten er for dårlig til at produktet kan brukes uansett. Men sikkerhet er mer enn en teknisk løsning, så det er viktig at disse løsningene blir håndtert av en organisasjon som også er juridisk sikker, som f.eks Stiftelsen Digipomps.

Saker som blir unndratt offentligheten har gjerne det til felles at innholdet ikke tåler dagens lys, enten det er for saken i seg selv eller tilstøtende interessenter. Åpenhet er den eneste muligheten vi har til å lære av våre feil.

Det er virkelig hjertevarmende å se at så mange mennesker strømmer til for å hjelpe og gjør en - i noen tilfeller - nærmest selvutslettende innsats for å bekjempe krisen. Men det myndighetene krever er blind tillit og det har historien vist ikke er spesielt heldig. Etterstreb åpenhet og dokumenter at beslutninger fattet på objektiv innsikt. Det hjelper troverdigheten. Det er lov å feile men det er helt utilgivelig å ikke ville lære av sine feil.

En plattform som gir hver bruker mulighet til å kontrollere egen digitale identitet - f.eks HAVEN - medfører at hver bruker kan ta med seg sine data til enhver tjeneste og gi denne tjenesten tilgangen de selv går med på. Om brukerene kan stole på at de er den eneste som har tilgang til data som de eier selv, vil det være mye lettere å få til å ta vare på data om seg selv, de bygger tross alt opp egen potensiell verdi. Om f.eks myndigheter ønsker tilgang til data må de spørre om akkurat det de trenger og i mange tilfeller er det unødvendig å vite hvem de tilhører. Slik løsninger er implementert i dag hentes det gjerne inn mye mer enn det de trenger. Lagrer og kontrollerer individer dataene sine selv og myndigheter på et senere tidspunkt skulle trenge mer detaljerte data er det bare å spørre igjen - skjønt siden det er opp til brukeren å gi tilgang må man passe på å spørre på en måte som brukeren aksepterer. På denne måten kan man utvikle tjenester som helt anonymt kan følge innbyggernes bevegelser og om det er nødvendig kan man spørre om utvidet tilgang. Det vil med en slik løsning også være mulig å delegere tilgang til enkelte data slik at akuttmottaket kan spørre om bestemte behandlinger eller medikamenter kan benyttes på en innkommende pasient uten å trenge tilgang til pasientens komplette sykehistorie. Om brukerens journal også følger brukeren og man kan spørre om tilgang til nødvendig data. Om brukeren ikke har forbredt dette i forkant eller ikke er i stand til å gi samtykke, vil det ikke være mulig å få tak i dem,men helsemyndigheter kan oppfordre alle innbyggere til å gi akutt-tilgang til helseforetagene for slike tilfeller. Man kan også oppfordre brukere til å sette opp automatiske regler for samtykker slik at om myndigheter trenger å kjøre simuleringer på hele befolkningen kan de ta ut datasett med ekte data på hele befolkningen så lenge de holder seg innen for regelsettet.
Får vi dette på plass vil vi stå mye bedre rustet til å starte tiltak neste gang vi står overfor en nasjonal krise og som en bonus vil vi ha en plattform hvor innbyggerne kan ta del i verdiskapningen data om dem selv genererer. Små og mellomstore bedrifter vil potensielt ha lik tilgang til data om mennesker som store selskaper. Skulle det bli en global plattform vil små land ha lik tilgang som store.

En plattform som muliggjør mer effektiv deling av og verdiskaping fra data, som en person-orientert løsning har, vil helt objektivt ha en totalt større verdi enn enn dagens silo-orienterte løsning har. Allikevel er hovedargumentet mot en slike løsninger at brukerne egentlig ikke verdsetter at personvern, noe som er riktig, og godt dokumentert - men det er ikke noe argument som er relevant i forhold til totalverdi av en slik plattform. At brukerne trenger en slik plattform for sitt eget beste er en god etisk bonus. Og det vil bli satt pris på når vi kommer dit hvor dette er hverdagen.

Noe av utfordringen med å få dette på plass er at - ganske riktig, den store majoriteten ikke er veldig opptatt av dette og at næringsliv og myndigheter stort sett følger ideen om at løsninger som gangner enkeltindivider ikke kan være bra for forretninger. Vi trenger at nok individer i landet - og verden - tenker grundig igjennom hva dette betyr og krever fra myndigheter og næringsliv at de må forholde seg til oss som digitale individermed våre digitale rettigheter.

Ikke ta i bruk Smittestopp appen før åpenhet og personvern er ivaretatt på en skikkelig måte. Å argumentere med at brukere flest allerede gir bort persondata til SoMe tjenester etc. er både arrogant og en farlig utvikling. Bruker vi noe av dugnaden til å beskytte vår digitale identitet vil vi stå så mye sterkere rustet ved neste krise og vi kommer så godt ut av denne som overhodet mulig.